Kontroll på edderkoppskrekken kommer jeg aldri til å få. Jeg får heller skaffe meg et ektemannfolk, som knipser bort udyrene, altså dreper dem, ikke slipper dem fri. Da kommer de jo bare inn igjen. Symbiose vi ikke liker.
Jeg har gjort noe vanvittig dumt det siste døgnet. Vi kan kalle det en fadese og jeg får meg ikke en gang til å innrømme det i bloggen. Det fine med bloggen er at jeg bare kan unngå det. Jeg skriver hva jeg vil. Men jeg vil også fortelle deg kjære leser at jeg ikke er perfekt. Selv ikke på en lørdag. Lørdager er den nest beste dagen i uken. Jeg liker fredager best. Når jeg var gift, var lørdager grøt-dager. Så fort jeg var skilt ble lørdager Nekt-grøt-dagen. I alle fall når ungene var hos far. Men lørdager er først og fremst fotballdager. Mitt første minne fra dette med fotball og lørdag, er fra Rødtvet i Oslo. Vi hadde leilighet der når jeg var lita. På lørdager i 14-tiden sto grøtgryta på stuebordet og det var engelsk fotballkamp på TV. En helt spesiell stemning. Hva er det med denne grøten på lørdager? Grøt er jo grøt. Ikke mat.
Fotball var det ja, var det ikke? Jeg var på kamp igår. Lillestrøm hadde besøk av Goillgutan mine fra Trondheim. RBK banket LSK ned i støvlene. Så klart. Greia med at jeg besøker Åråsen er enkel. Roomien min jobber på Åråsen. Som vakt. Han får ha med seg en gjest. Den gjesten er best når det er meg. Jeg har sett mange drittkamper på Åråsen. Men den igår, var absolutt ingen drittkamp. Nuvel. Siden han jobber der, så er jeg der lenge før kampstart. Jeg sitter å Twitrer litt og tar bilder og ser på folk. Noen springer omkring rundt banen og ser veldig viktig ut. Med dresser og lapper rundt halsen som forteller oss at “Jeg har fri adgang her, rører meg som jeg vil og er ganske viktig. Faktisk!” Hvilken funksjon de har er ikke lett å si noe om. Men jeg ser da noens funksjon. Jeg ser “Fotballfruene”. De har noen fellestrekk. De ser ut som små barbiedukker og har blondt hår. Jeg tror ikke de oppriktig er så veldig 
interessert i fotballen, men de ser søte ut. Jeg lurer på om man kjenner seg litt viktigere enn andre når man er fotballfrue? Jeg vil være kona til Ryan Giggs. Selvsagt handler dette om at han har et fint indre. Selvsagt. TV har vel gjort sitt for å få meg til å tenke at fotballfruer ikke er som andre fruer. Vel, de har nok mange fine egenskaper, jeg vet noen av dem også skriver blogg. Jeg kan vel også innrømme at jeg har lest den én gang. Skumlest. Så jeg kan ikke dømme. Mulig hun har noe fornuftig å si. Men jeg liker ikke damer, fotballfrue eller ei. Jeg er mer interessert i om det påvirker deg på noen som helst måte å være sammen med en kjent, kjekk fotballspiller. Om du lar det “stige deg til hodet”? Siden også de fotballspillerne som ikke er så veldig heldig med utseendet, har supervakre koner, så er det vel det indre som teller da.. Eller?
Men så lenge de ikke plager meg, plager ikke jeg dem. Jeg går på kamper for å se 
fotball. Menn. Menn som løper etter ball. Menn som jager ballen, samarbeider, viser presisjon og teknikk. Glede. Riktignok stor forskjell på norsk og engelsk fotball, når det kommer til fart og spenning, men jeg syns likevel det er morsomt å følge med. Jeg blir ganske engasjert når jeg ser kamp. På trøndersk. Igår var jo veldig spesielt da, siden det var RBK som var på besøk. Så klart. Jeg er sånn passe viktig, jeg kan sitte nesten hvor jeg vil. Igår, sto jeg sammen med åtte politimenn, sju, en var politikvinne. Men jeg sto så nære banen at jeg fikk gåsehud til tider.. Min sønn har sluttet med fotball. Han gadd ikke mer. Vi tvinger ham ikke. Han er speider, holder fint det. Så det er ikke håp om at jeg blir fotballmamma. Men går fint det altså, Jeg har bedt dem fokusere på skolen jeg. Ja mine barn.
Jeg har ei i femte, en i åttende og ei i tiende. Har gitt klare instrukser at målet er 
firere og oppover. Dette er en nødvendighet for å komme seg videre. Videregående er et must og ja, sånn er det i vår familie. Ikke alle kan leve på å spille fotball skjønner dere. Og siden de ikke er i kategorien “Være med på Idol” så må man jobbe for resultatene. Vi er kanskje litt streng når det kommer til skolen, men jeg vet at i det lange løp er det en vinnende strategi. Forventer ikke at noen av mine døtre skal gifte seg med en fotballspiller heller, så, jobb jobb jobb.. Selvsagt kan man ha flaks å vinne suksess, men i all hovedsak, utdannelse er viktig. Datteren på ti har nettopp hatt Nasjonal prøve i engelsk. Hun var litt redd for dette konseptet, men jeg vet hun klarte seg helt fint. Nasjonale prøver er jo med på å kartlegge hvordan de tar til seg læring. Resultatene er vel mindre viktig, det er hva man gjør med resultatene som teller. Altså ikke som i fotball.. Der det er resultatet som teller. Siden finanskrisen har påvirket arbeidsmarkedet, er jeg glad mine barn har mange år med skole foran seg ennå. De kan altså bruke lang tid på å finne ut hva de vil og det er best å passe på å lære mens de er unge. Det blir vanskeligere med årene, å lære. Jeg er glad for at fremtiden deres på det området er noe de kan bruke tid på. Rett og slett.
Kan jo leve på å spille "Frokost Quiz?"
Min egen fremtid? Er alt for gammal til å finne meg en fotballspiller. Som ikke spiller på et seniorlag. Så jeg får nok finne andre løsninger. Selv om jeg syns Frode Kippe er råkjekk. Mann. Grrr… Han er ikke singel har jeg fått opplyst. Forresten, så jeg en langt kjekkere mann igår. Han spiller ikke fotball, men hadde tatt en date med ham lenge før en med Frode Kippe. Så det så. Men menn er ikke så viktige. Ikke for at jeg skal ha et godt liv. Da kommer nok jobb først. Så enkelt er det. Jobb er prio én. Men jeg liker menn. Det skal jeg ikke koste under matta. Enten de spiller fotball, eller ikke.
Buss och Kran!
